En svart handledag for hvem, sa du?

KRONIKK: Trond Blindheim om Black Friday

Det går mot advent og jul, tiden da kjøpesenteret er tempelet, reklamen er den hellige skrift og selgerne er apostlene. Fredag 29. november 2019 går nemlig startskuddet med Black Friday, handelens helligdag og forbrukernes festdag.

Tilbudene kommer til å stå i kø, og overdådigheten blir grenseløs. Det vet vi fra før.

I fjor slo Black Friday-salget alle tidligere salgsrekorder med en omsetning på utrolige 3,6 milliarder. Bare på denne ene fredagen shoppet vi for over 2,5 millioner i minuttet.

• Les også: Folk elsker på kjøpesenteret og i nettbutikken

I år er det store sjanser for at rekorden står for fall. Reklametrykket er betydelig mer merkbart enn i fjor. Sterk konkurranse gjør at kjedene sliter med lønnsomheten.

Skal butikkene henge med i kampen om kundenes bankkort, må de underby hverandre. I tillegg må de konkurrere mot den stadig voksende netthandelen, der prisene ofte er lavere enn i butikkene.

Kort sagt: Black Friday kommer til å bli en beinhard priskonkurranse butikkene imellom. Til glede for alle.

Black Friday-skam

For like sikkert som handelsstanden og deres kunder hvert år ønsker Black Friday velkommen, står klima- og miljøbevisste forbrukere, hovedsakelig fra venstresiden, klar til å fordømme dagen. Selvsagt liker de ikke at handelsstanden oppfordrer til miljø- og klimafiendtlig forbrukerfest i disse klimakrisetider.

Derfor bruker de anledningen til å minne oss andre om FNs klimapanel sine utallige advarsler om at forbruket må ned hvis den globale oppvarmingen skal holde seg under 1,5 grader. Skal klimamålet nås, må både du og jeg og naboene våre gjøre en lynrask og vidtrekkende grønn omstilling i livsstilene våre, vil de si.

Men motstanden mot å kutte forbruket er formidabel. Industrien vil produsere mer, handelen vil selge mer og forbrukerne kjøper stadig mer. Som om ikke det er nok, ønsker politikerne økonomisk vekst for å skape arbeidsplasser og sikre velstand.

Klimaaktivistene har funnet seg noen mektige motstandere.

I motsatt ende av kritikken mot Black Friday, finner vi de kjøpeglade forbrukerne. De forsvarer kjøpefesten med at det er ingen skam å handle årets julegaver, ribbe og pinnekjøtt på billigsalg. Varene må vi jo uansett kjøpe hvis det skal bli jul i heimen.

Klimaaktivistenes trøst får være at Black Friday også er en god dag for dem. De pleier å bruke dagen til å minne kjøpegale forbrukere om alt som går galt med vår felles planet når det settes likhetstegn mellom høyt forbruk og det gode liv.

«Black Friday-skam», sier de.

De grønne godhetsapostlene

Sannheten er at de som står fremst i kampen mot forbrukerfesten ofte er de med lengst utdanning og høyest lønn. Mens de som går amok i Black Friday-tilbudene, er de som handler oftest på billigsalg.

Et betimelig spørsmål er derfor: om klimaaktivistenes oppfordring til boikott av Black Friday er en privilegieblind kritikk av arbeidsløse, fattige innvandrere, NAV-ere og enslige mødres rasjonelle valg som forbrukere.

Hvordan kan man øke likheten mellom fattig og rik, uten samtidig å bidra til økt forbruk blant de med minst penger? Det får de spørre Robin Hood om.

På mange måter minner venstresidens klimaaktivister om strenge foreldre som skal få skikk på skrikerungene som hyler «skal ha, skal ha» når de går forbi en butikk. De påberoper seg oppskriften på det gode, ansvarlige liv.

Som om det være klimaaktivist på venstresiden er samfunnsdebattens imprimatur, samfunnets høyeste heder og beviset på at du er et godt menneske.

Enda en grunn til at Black Friday burde være (og kanskje er) en populær dag for klima- og miljøaktivister, er at de får en skreddersydd anledning til å flagge sin posisjon i den viktige klimasaken. Black Friday er også en skreddersydd anledning til å flagge seg selv som den grønne godhetsapostel som skal redde verden.

Allerede i ukene før Black Friday, popper det opp statuslinjer på Facebook à la «Bli med å redde verden fra forbrukersamfunnets gudløse race!» og «Boikott den åndsforlatte, klimafiendtlige Black Friday!».

Høster dusinvis av «likes»

Slik manifesterer de klimabevisste hvem de er, og enda mer hvem de tar avstand fra. Ikke uventet høster statuslinjene på Facebook anerkjennende kommentarer, og dusinvis av likes.

De som i tillegg legger ut en setning eller to om hvor uansvarlig det er «å kjøpe ting de ikke har bruk for», får i tillegg hjerter, og muligens også noen skulderklapp på neste møte i Miljøpartiet de grønne (MDG).

Konklusjonen er at Black Friday kommer til å bli en god dag både for dem som går amok i butikkene, og for dem som skal bruke dagen til å boikotte den og fortelle oss andre om sin gode moral.

Så da er det bare å glede seg til fredag og dagene som følger. For min egen del blir det både shopping, og morsomme diskusjoner på sosiale medier.

Der blir det rikelig anledning til å demonisere hverandres posisjoner og krenke hverandres identitet.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i NRK Ytring 27. november 2019.

Tekst: Dosent Trond Blindheim, Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania.