Hvordan har de det egentlig, de som hyres til oppdrag gjennom en app?

Plattformøkonomien gir oss stadig flere app-arbeidere. Hvordan har de det egentlig, de som får oppdrag gjennom en app, spør Elin Ørjasæter.

KOMMENTAR: Elin Ørjasæter om arbeidsliv

Får oppdrag fra PC og mobil. Illustrasjonsfoto.
Vi får stadig flere app-arbeidere, de som får sine oppdrag via PC og mobil. Hvordan har de det egentlig, undrer Elin Ørjasæter.

Jeg kan få støttekontakt til min bror, hjemmebesøk til min mor, turkamerat til min hund og renholder til mitt hjem. Alt bestilt via ulike apper, der jeg scroller meg gjennom bilder av folk som tilbyr sine tjenester og viser frem sin «rating». «Hello, I am Tatiana, I am 36 years old and live in Oslo since…etc etc.».

Hvordan har de det egentlig, de som hyres til oppdrag gjennom en app?

I 2017 slapp Fafo rapporten «Når sjefen er en app» om arbeid i delingsøkonomien. Deres anslag var at mellom 10 000 og 30 000 personer i Norge hadde tatt oppdrag gjennom en plattform siste år. Samtidig refererer de til internasjonale rapporter som spår en kraftig vekst i denne delen av arbeidsmarkedet. De fleste plattformarbeidere i vestlige land bruker appene for å spe på hovedinntekten i annen jobb.

Men er en app-arbeider ansatt, eller næringsdrivende? Eller er han oppdragstager (frilanser) som er en tredje, egen skatterettslig kategori?

Det er ikke bare opp til app-eieren å bestemme, faktisk heller ikke bare opp til arbeidstageren, dersom app-eieren gir flere muligheter. I Norge er nemlig arbeidsmiljøloven ufravikelig. Det går ikke an å avtale seg bort fra den.

Mister jobben på en Kafka-aktig måte

En Uber-sjåfør mister jobben dersom ratingen går under et visst nivå. Han mister jobben på en Kafka-aktig måte: Han blir kastet ut av appen, uten forklaring og uten anke-mulighet. Dette kan være et brudd med arbeidsretten (som jo er ulik i ulike land).

Ikke nok med at han mister jobben, han mister også alle sine egne data om turer og kunder. Uber kaller ham næringsdrivende, men i motsetning til andre næringsdrivende eier han ikke sine egne data. Det siste kan være et brudd med EUs nye personvernforordning GDPR.

Det har vært flere rettssaker om Uber-sjåførenes arbeidsforhold, også noen i Norge. Etter en fersk lovendring om persontransport kan vi forvente at Uber kommer tilbake til Norge fra 2020 av. Her er det bare å gni seg i hendene og vente på flere morsomme dommer om skatterett og arbeidsrett.

I høst skapte 150 rosakledte syklister med restaurantmat på ryggen historie. Budene i Foodora Norge fikk tariffavtale etter en måned i streik. Det ble en begivenhet som skapte jubel i fagbevegelsen langt ut over Norges grenser fordi det var den første kjente tariffavtalen med en plattform-bedrift.

Prinsippene i plattformøkonomien

Prinsippet i plattformøkonomien er at plattformen (appen eller nettsiden) kobler kunder og arbeider direkte. Bedriften som mellomledd, med sjefer av kjøtt og blod, er ikke lenger nødvendig.

Ofte skapes tilliten mellom arbeider og kunde ved «rating» av arbeideren. Det er det Arne Krokan i boken Deling, plattform, tillit kaller for «distribuert tillit». Grunnen til at du tør å hyre barnevakt gjennom en app, er at du har lest alle de positive ratingene av akkurat denne barnevakten. Du har også sett bilde av henne og chattet litt med henne, uforpliktende for begge parter før dere inngår en avtale.

Ofte rater også arbeideren kunden, som i Uber. Da opererer vi med et «tosidig marked», ifølge kategoriene i Arne Krokans bok. Det er ikke så demokratisk som det høres ut: Hvor mye ratingen fra arbeideren veier, er jo helt opp til algoritmen, altså de som utvikler appen. Begge parter rates ut fra retningslinjer de hverken kjenner eller har mulighet til å påvirke.

Noen apper setter både prisen og formidler betalingen. De som i tillegg utbetaler ordinær lønn til arbeiderne, som Foodora, opererer altså som en ordinær arbeidsgiver.

Digital sosial dumping

I andre apper forhandler kunden prisen og betaler direkte. Da er appen bare en matching-plattform. Tusener av fattige sjåfører, snekkere, bud eller renholdere tilbyr da sine tjenester til den prisen de kan tåle og kunden er villig til å gi. Alt ligger dermed til rette for digital sosial dumping.

Finn Småjobber startet i 2014 og la ned i juni 2019. En professor på NHH gikk ut i Klassekampen og mente Finn Småjobber «kan føre til» mer svart arbeid. Finn-direktøren sa da at skattereglene var for kompliserte for folk. Nå har Luado.no overtatt markedet for sjauing, snekring og reparasjoner. På Luado går betalingen gjennom plattformen og til gitte timepriser, noe som gir bedre grunnlag både riktig skatt og rettferdig lønn enn i Finn Småjobber.

Hvis du trenger renhold hjemme har du nå en rekke valg. Freska og Weclean tar fullt arbeidsgiveransvar og betaler tarifflønn. I plattformen Vaskehjelp.no derimot, avtales timeprisen direkte mellom kunde og renholder, slik at dette framstår som en ren matching-plattform.

Care.com har ingen ansatte i Norge, til tross for at de formidler helse- og omsorgstjenester. Nærmeste sjef sitter i Tyskland. Dette er en ren matching-plattform. Fagforbundets magasin Fagbladet opprettet en falsk profil på Care.com for å be om daglig hjelp til to hjemmeboende eldre. De fikk tilbud fra arbeidere helt ned til 50 kroner timen.

Vinneren tar alt

Nå har nettstedet komplettert med gjennomsnittspris «i din region» på 173 kroner timen. Dette er veiledende, ikke bindende. Jeg la inn forespørsel om daglig hjelp til en utviklingshemmet ungdom og scrollet rundt omtrent som i en Tinder-app. Hjelperne, en stor overvekt kvinner med utenlandsk bakgrunn, legger ut bilde, fornavn og en liten tekst der de forteller om seg selv. Den laveste timeprisen jeg så, var 110 kroner timen. All betaling går direkte mellom kunde og arbeider.

Dagmamma.no og Sitly er tilsvarende apper for barnevakttjenester, mens Rover er valget for hundeeiere som trenger turer eller døgnpass. Urovekkende mange av disse plattformene er globale fordi vinneren tar alt i den digitale økonomien. Amerikanske Rover har nylig slukt europeiske Dogbuddy.

Fremtidens arbeidsliv

Arbeidernes lønn og arbeidsforhold i plattformøkonomien er tema i hele den vestlige verden. I Norge har vi fått «Utvalg om fremtidens arbeidsliv», som ledes av tungvekteren innen arbeidsrett Jan Fougner. Dette utvalget skal blant annet utrede hvordan ny teknologi vil utfordre de juridiske kategoriene arbeidsgiver og arbeidstager.

Problemet er like klassisk som det er åpenbart: Kapitalistene i plattformøkonomien må gjerdes inn av gode reguleringer. Teknologien løper alltid foran. Nå kommer – heldigvis –politikerne og fagbevegelsen halsende etter.

Referanser:

Line Eldring og Elin Ørjasæter (2018): Løsarbeidersamfunnet. Cappelen Damm Akademisk.

Denne artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 25. oktober 2019.

Tekst: Dosent Elin Ørjasæter, Institutt for ledelse og organisasjon, Høyskolen Kristiania.

1 Comments on “Hvordan har de det egentlig, de som hyres til oppdrag gjennom en app?”

  1. Pingback: Havner kunstig virkelighet (VR) bakerst i hylla sammen med Raclette-settet? - Kunnskapsmagasinet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *