Velkommen til galehuset EØS

NAV-saken handler om EØS-avtalens konsekvenser for norsk lov og rett, skriver Elin Ørjasæter ved Høyskolen Kristiania.

KOMMENTAR: Elin Ørjasæter om NAV-saken

Heretter kan langtidssykemeldte dra på heisa-tur til Spania, på full lønn fra norske skattebetalere. Det har nemlig rumenske og italienske politikere bestemt. Dersom den sykmeldte vil dra til Thailand i stedet, vanker det fortsatt full etterforskning og mulig fengselsstraff. Velkommen til galehuset EØS.

Jeg har vært langtidssykemeldt flere ganger. Da fikk jeg klar beskjed fra NAV om at det var ulovlig å dra utenlands uten å søke først. Bare de som er for syke til å lese, kan gå glipp av den informasjonen. Men de er vel også for syke til å reise noe sted.

Min kreftsyke slektning ønsket å tilbringe tid i feriehuset i Sør-Europa mellom cellegift-behandlingene. Hun søkte NAV om å reise og fikk ja, hver gang. Systemet slik det var, har faktisk fungert fint. NAVs saksbehandlere er rimelige og kan utvise skjønn, i hvert fall de fleste av dem.

Det er grunn til å tro at de fleste av NAVs såkalte ofre, visste at de brøt NAVs regler. Og disse reglene var laget av Stortinget som igjen var valgt av folket, altså oss alle. De som reiste forbrøt seg mot fellesskapet. Det gjelder moralsk like fullt, selv om NAV ikke tolket EØS-retten på riktig måte.

Hva EØS-avtalen betyr for norsk rett

Men denne saken har større perspektiver enn NAV. Dette handler om EØS-avtalens konsekvenser for norsk lov og rett, et tema jeg har skrevet om flere ganger, tydeligst i VG i 2014.

Et demokrati innebærer at de som betaler skatt også velger politikerne som vedtar lovene. Slik er det ikke i Norge, fordi EØS-avtalen innebærer at vi må gjøre de fleste av EUs lover til våre egne. Vi som betaler skatt må altså bare bøye oss for hva franskmenn, spanjoler og rumenere mener, det EU-politikerne mener er best for dem, det blir også norsk rett. Dette er ødeleggende for det norske demokratiet, fordi det ikke lenger er noe poeng å engasjere seg i politikk.

Hva med skattebetalerne?

Norge har verdens beste folkehelse og likevel verdens høyeste sykefravær. Det er selvfølgelig fordi vi har full lønn under sykdom. Ingen har talt skattebetalernes sak etter at NAV-skandalen sprakk. Men det er faktisk gode grunner til å legge reisebegrensninger på folk som får full lønn uten å jobbe, betalt av fellesskapet.

Majoriteten av diagnosene bak langtidssykefravær er lettere psykiske lidelser og uspesifikke muskel/skjelett-lidelser. Mens du kan være sykemeldt og få full lønn i opptil et år, kan du gå på arbeidsavklaringspenger i opptil tre år. Dette er penger som bør gjøre oss mottakere ydmyke og takknemlige, og gi oss et ønske om å følge reglene for mottak av pengene.

Faren for velferdsturisme

Vårt høye sykefravær i egen befolkning, kombinert med den åpenbare faren for velferdsturisme, er bakteppet for NAVs strenge kontrollrutiner. Velferdsturisme er at utenlandske statsborgere jobber en kort periode i Norge i den hensikt å få rett til velferdsgoder som kontantstøtte eller sykepenger. Det skal ikke mer enn fire ukers arbeid i Norge til før man blir medlem av norsk folketrygd.

I tillegg til reisebegrensninger fra NAV, har arbeidsgiver plikt til oppfølging under sykefravær og NAV har omfattende oppfølging av folk som mottar arbeidsavklaringspenger. De som er i utlandet unndrar seg ofte slik oppfølging.

Fikk EØS-retten i trynet

Norske velgere har stemt på partier som ønsker slik oppfølging og kontroll, og som ønsker at brudd skal bli hardt sanksjonert av NAV. Så hvorfor bruker journalistene ordet «offer» egentlig? Moralsk sett er det ulogisk at noen går fra å være kjeltring til offer over natten.

Det som skjedde 30. oktober 2019 var at vi alle fikk EØS-retten i trynet med et smell. Hva de bestemmer i Stortinget har ingenting å si. Det er dette som er skandalen. At Stortinget i 1994 solgte unna det norske selvstyret til EU ved å få oss inn i EØS, uten at folket ble spurt gjennom en folkeavstemning.

Norge er et lydrike under EU. Vi må følge de fleste av EUs forordninger (lover), uten av vi har vært med på å lage dem. Dersom vi hadde vært EU-medlemmer hadde vi vært med på beslutningene, slik Paal Frisvold forklarer i denne artikkelen. Men vi har altså valgt å stå utenfor.

Lager nye forordninger i et bankende kjør

EU lager nye forordninger i ett eneste bankende kjør, som Norge svelger unna i samme tempo. Uten at vi har jurister som er gode nok til å forstå konsekvensene, i hvert fall ikke innen trygderetten.

EU-retten er attpåtil dynamisk, i den forstand at EU-domstolens tolkninger av EU-lovene får konsekvenser for norsk rett. Og det uten at dommene foreligger på norsk en gang. Mens dommene blir oversatt til alle EU-landenes språk, må vi nordmenn lese dem på engelsk eller dansk. Ikke rart det blir mye rot og misforståelser. Jus som fag handler nemlig om språklig presisjon.

La oss si at du, som meg, har et brennende ønske om å kunne beholde ytelsene på dagens høye nivå, slik at de virkelig syke kan være syke uten å få økonomiske problemer. Følgelig vil du gjerne beholde det norske kontrollregimet slik det var, slik at sykelønnsordningen ikke blir misbrukt.

Folkestyret råtner på rot

Det naturlige ville da være å stemme på et parti som er enig i dette. Men er det noe poeng da, når lovene bestemmes i Brüssel og ikke i Stortinget? Nei, det er ikke noe vits. Folkestyret råtner på rot når vi som skattebetalere ikke kan velge politikerne som vedtar lovene.

Norge får som fortjent. Vi er en gjeng sløve bavianer. For det første driver vi aktiv demokratisk selvskading ved EØS-avtalen. For det andre har vi et NAV som ikke har skjønt at det er EU som bestemmer trygderetts-utviklingen. Det er utrolig at et direktorat som forvalter en tredel av statsbudsjettet ikke kan bedre enn dette.

Mine tanker går til de tusenvis av NAV-ansatte som har gjort jobben sin så godt de kunne, og som i dag omtales som om de «jakter på» folk. Og som må leve med en toppledelse som ikke en gang gidder å informere dem før tidenes rettsskandale sprekker i mediene.

Ja, du leste riktig: NAV-ledelsen hverken informerte eller drøftet saken med de tillitsvalgte før de holdt sin pressekonferanse 28 oktober. Til tross for at de etter Hovedavtalen er forpliktet til slike drøftelser og til tross for at det er de ansatte i førstelinje som nå har det tyngst.

Det er å håpe at konsekvensene av EØS-avtalen nå går opp for folk flest. Da vil denne NAV-skandalen i hvert fall være godt for noe.

Enten må vi melde oss ut av EØS så vi selv bestemmer over nasjonale lover, eller så må vi melde oss inn i EU og få medbestemmelse over de internasjonale EU-lovene. Bare et korka folkeferd kan leve med EØS-avtalen.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Nettavisen 3. november 2019.

Tekst: Dosent Elin Ørjasæter, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.